Viser innlegg med etiketten Sagn. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Sagn. Vis alle innlegg
søndag 3. november 2013
Allehelgensdag
I dag er det allehelgensdag .En dag for å tenne lys og minnes.
Dette bildet er fra Husvoll og oldefaren min sitt gravfølge.
Primstavmerket for allehelgensdag har vært ett eller flere kors, men også et skip. Skipet skulle symbolisere den kristne kirke, men i folkelig tradisjon ble det også oppfattet som et tegn på at skipsfarten skulle opphøre for året.
I hele Sør-Norge ventet man helgemessflommen til allehelgensdag, en mildværsperiode med regn og sludd. Kom den ikke da, mente man i Solør at den kunne den ventes julekvelden, og i Telemark mente man at den ville komme til våren. I Østfold mente man at hvis det regnet på allehelgensdag ville det vare i sju uker. I Hordaland mente man at hvis snøen seg før helgemess, ville det bli sen vår. I Trøndelag mente man at solskinn helgemess varslet om et godt år. På Voss ble dagen kalt for aldersmesse og var regnet som den første vinterdagen og den første jaktdagen. I Hordaland hadde den som fant husdyr i fjellet etter allehelgensdag rett til finnerlønn. I Nord-Norge het det at man var sanndrømt natten til helgemess.
( hentet fra store norske leksikon)
Morgenstemning hos oss.
Da er Yr overflødig for en stund.
Her kom helgemessflommen og vi slipper den til våren :-)
Ha en riktig god allehelgensdag - og en fin uke!
fredag 13. september 2013
Kjært barn har mange navn......eller?
Skinntryte, blokkbær, mikkelsbær.............
Bæret har mange navn, både blokkebær, mikkelsbær og skinntryte.
Mest sannsynlig kommer blokkebærnavnet av det gammelnorske ordet ”blakkr” som betyr mørk eller svart. Navnet sikter til fargen på bæret, men det høres litt rart ut, for bæret er jo lysere enn blåbær. Skinntryte har med skinn å gjøre, og kommer trolig av at bæret har et fast og seigt ytterlag, nesten som en skinnsekk! Siste del av navnet, tryte, kommer trolig av "truten", som betyr oppsvulmet. Bæret kan virke litt oppsvulmet uten så mye innhold.
Navnet mikkelsbær har vært de vanskeligste å finne ut av. En teori har vært at ordet mikkel sikter til erkeengelen Mikael og mikkelsmesse, men forskerne mener nå at dette bæret ikke er verdifullt nok til at det ville fått navn etter en hellig engel som Mikael. Dessuten er det ikke sesong for mikkelsbær ved mikkelsmessetider. Da er de overmodne og nærmest uspiselige.
Det har også vært spekulert på om det er Mikkel rev som har gitt opphav til navnet. Reven er glad i bær, og den spiser gjerne mikkelsbær. Det fortelles et gammelt sagn som kan tyde på at dette er riktig: Det var Gud som angret på at han hadde skapt reven, for den gjorde så mye skade ved å røve og plyndre. Til straff fikk reven ikke lov til å spise andre bær enn mikkelsbæra, bær som andre helst ikke ville ha.
Mikkel har også noen steder vært et annet navn på djevelen, kanskje mikkelsbæra rett og slett ble kalt djevelens bær.
Blokkebær har også, i tillegg til de tre navna her, hatt andre navn, navn som ofte henspiller på at folk ikke satte særlig pris på dem. Eksempler som vomstinte, gorrvelte, snørrbær, trollbær, merrabærog purkeladning tyder ikke akkurat på at de ble ansett som festmat.
Denne helgen er det tyttebæra sin tur her i fjellheimen :-) God helg!
fredag 23. august 2013
Turi Tu
Her i Tinn er det mange sagn og fortellinger om hulder,troll, og nisser. Jeg er sikker på at hver gård har en historie med preg av overtro.
Mellom Vrengletjønn og Stortevatn er det rester av en gammel steinbu, og fra vi var små har vi hørt sagnet om Turi Tu. Dette har vi igjen overført til ungene:-)
I Husvollfjelli er eit vatn som heiter Stortevatnet. Her låg ein mann frå Heggtveit seinhaustes på fiske. Ved han hadde kome inn i steinhytta på kvelden sette han seg til å steike flesk på sneis. So kom det inn ei ung og fin jente. Ho sette seg på benken og sa ingenting. Då mannen såg ette, hadde jenta rove, som stakk fram. Han tok med det same den heite sneisi og stakk ho på rova. Jenta tok ut og mannen etter - han vilde sjå horr det vart tå ho, men såg ingenting. Då høyrde han ein fæl lått nord i Gryvlenut og so sa det: "Turi Tu - no fekk du flesk i fu"
Blåser vinden friskt på Vrengletjønn/Stortevatn så kan man om man lytter godt etter fortsatt høre låtten fra Gryvlenutan :-)
God helg!
Mellom Vrengletjønn og Stortevatn er det rester av en gammel steinbu, og fra vi var små har vi hørt sagnet om Turi Tu. Dette har vi igjen overført til ungene:-)
I Husvollfjelli er eit vatn som heiter Stortevatnet. Her låg ein mann frå Heggtveit seinhaustes på fiske. Ved han hadde kome inn i steinhytta på kvelden sette han seg til å steike flesk på sneis. So kom det inn ei ung og fin jente. Ho sette seg på benken og sa ingenting. Då mannen såg ette, hadde jenta rove, som stakk fram. Han tok med det same den heite sneisi og stakk ho på rova. Jenta tok ut og mannen etter - han vilde sjå horr det vart tå ho, men såg ingenting. Då høyrde han ein fæl lått nord i Gryvlenut og so sa det: "Turi Tu - no fekk du flesk i fu"
Blåser vinden friskt på Vrengletjønn/Stortevatn så kan man om man lytter godt etter fortsatt høre låtten fra Gryvlenutan :-)
God helg!
Abonner på:
Innlegg (Atom)
