Spikjikjøt

Salting er en gammel metode for å kunne oppbevare kjøtt over tid. Sammen med tørking og røyking var det den eneste muligheten man hadde for å kunne lagre kjøttet over en lengere periode.

Vi skal ha "spikjikjøt" av reinslår til påske og røyka ribbe til god sneisemat utpå nyåret når sola begynner å varme litt igjen.

Naboen har bygd seg et flott røykeri som vi får låne. Vi bruker oreved til å fyre opp og brisk på slutten av fyringa for å få en ekstra god smak på kjøttet.

Sånn ser det nye røykehuset ut. Legg merke til gradestokken på utsida  - smart. Når vi røyker nå bør temperaturen inni ligge på sånn ca 30 grader.

Her er kjøttet ferdig røykt og det lukter helt herlig! Nå skal det henges opp på buret og godgjøre seg til varmere dager.

Julefisken

Prosessen med raking av fisk er en langsom prosess hvor en må spille på lag med naturen. Det er veldig viktig å være pinlig renslig og nøyaktig så det ikke blir oppblomstring av uønskede bakterier.

Ikke bare fisken må rengjøres, men også alle redskaper og oppbevaringskar for fisken under produksjon og lagring – også det som brukes for å presse fisken ned i laken.

Det benyttes fersk ørret på 450 gr eller over av jevn størrelse som renses for gjeller og blodrand, vaskes, saltes og legges lagvis med buken opp i butt. Opprinnelig ble det brukt trebutt men i dag er plast langt det vanligste hos de fleste. Br Deretter blir fisken dekket med saltlake, før den settes til modning.

Vi røyker også fisk

Røykovner
Vi har fått sansen for disse små  røykovnene til varmrøyking av fisk og kjøtt. Av de mange produsentene har vi erfaring med ABU-røken.






Røykovnene leveres med ferdige poser med røykspon. Disse er blandet med spon fra forskjellige treslag og fungerer utmerket. Skal du bruke noe i tillegg er det einer/brisk som fungerer best.

Da er vi klare til julefest med flott og egenprodusert mat vi har fisket i fjellet.

GOD JUL

 Vi er juleklare og har tilogmed pynta treet i dag. Så tidlig har det aldri vært opp før!
Det lukter så godt av gran i stua nå.

Nå gleder vi oss til besøk og julefeiring.

Vi ønsker alle en god og fin jul

Rydde

Det er mye og mangt en rydder til tider. Jeg startet med å gå igjennom bøker. Vi har litt her og der. Bøker er jeg veldig glad i og her er det vanskelig for meg å kaste. Det er vel også kun der du har problemer med det vil min bedre halvdel si. Sånn rydding tar tid, man må kikke igjennom, bla litt, lese litt og tenke.

 Denne lille boken lå klemt i mellom noen gamle barnebøker, og ryddingen ble avsluttet før den virkelig hadde begynt.

Jeg sitter og koser meg med gamle "rim", og er veldig fornøyd med dagens funn. 

Peter Andreas Skjeflo (født 1868 i Sparbu, død 1892 i Sparbu) var lærer og forfatter. Han skrev og diktet fra barndommen av, men ingen bøker kom ut mens han levde. Denne diktsamlingen kom ut i 1893 og her sitter jeg og leser 1.utgaven!

Utsyn
Eg stod paa den graabrune, høgste nut

med syn yver dal og fjell,

derute i vester gjekk dagen ut,

og nå var det seint på kveld.

eg hadde slik ro og sæla faatt

ved syn på mi eigi bygd. -

Gud gjeve eg der kann gjera godt,

og bruka mi vesle dygd!

Jeg kommer nok til å bruke mange av hans dikt til bilder og kommende fjellturer. Denne boken traff godt!

Juletrehent

Å hente juletre har vært og er en stor begivenhet.

Det var spesielt når vi barna som fikk være med far i skogen. Man lette til man fant det rette treet som så ble felt og fraktet hjem. Far hadde som regel plukket seg ut et tre tidligere på høsten.

Vi holder denne tradisjonen tro og denne helgen var det juletrehent. 

Det var riktig julestemning i skogen!

Litt juletrehistorie:
Juletreet har en sterk stilling i norsk tradisjon, men skikken er egentlig ikke så gammel i Norge. Det første kjente juletreet ble pyntet i Christiania i 1822. Skikken var imidlertid kjent i Tyskland fra slutten av det 16. århundre. Innføringen av juletre i Norge hadde en vanskelig start. Mange mente dette var avgudsdyrkelse og dans rundt gullkalven. Men symbolikken har klare kristne trekk. Det eviggrønne treet symboliserer evig liv. Den opprinnelige pynten var stjernen i toppen som symboliserer Betlehemsstjernen, lys som symbol på Jesus som verdens lys, mens de fargerike kulene symboliserte vår klode. 

Rådyrbukk

Besøk i eplehagen i dag.

Vi har ofte rådyr på besøk. De er veldig skye, men lysten på noe ekstra godt tar overhånd:-) Nå er det en stund siden geita med tvilling kje har vært her. Bukken kommer aleine...

 Å gi dyr og fugler en hjelpende hånd når de trenger det, gir mye glede og fine opplevelser tilbake, opplevelser og gleder man kan få ta del i enten man gjør dette alene eller sammen med andre.

Barna bør få ta del i dette, både fordi de som regel er interessert og fordi de lærer på en fin måte, i praksis - å ha omtanke og omsorg for dyr, fugler og natur, samt kan lære gode vaner og lærer fugler og dyr å kjenne.

 

               Hmm da ble det en liten moral stund i kveld for dyr, fugler og barn:-)



Kort møte

Bunnløst var rådyrets blikk da det så meg.
Foten fikk vinger av skrekk
Bare et øyeblikk stirret det på meg.
Så fløy det dansende vekk.

Frihet og flukt. I hvert svevende hopp
skjønnhetens edle balanse.
Hvordan må gleden i rådyrets kropp
være når skrekken kan danse?

( Inger Hagerup)

Kveldsbesøk

Ølbrygging

Ingen jul uten øl!

 Nå i kveld har Jon satt igang med juleølet.

Det er en tradisjon vi begge har vokst opp med og det er så godt til julematen.

Ølet vi har kalles også sukkerøl.

Da må mjølkespannet fram. En koker opp vann, har i sukker også avkjøler det i spannet ute. Når det er fingervarmt så er det vørterøl og tomtebrygg + litt gjær som skal oppi.
Ølet skal stå i romtemperatur til i morgen - da skal det ned i kjelleren og godgjøre seg frem til jul.

Når jeg var liten så ble ølet blanda med solo for oss små - det var verdens beste julebrus:-)

En god og fin 2.søndag i advent fra oss.

Det var en gang.....

Man kan innimellom lure på hvorfor man er blitt som man er:-) Er det gener eller oppdragelse eller som Ole Brumm sier: Ja takk begge deler? Når man har en slekt som har hatt jakt, fiske og en fjellgård som livsgrunnlag, og har hatt en barndom hvor dette var i sentrum for fritid og interesse så har en vel blitt prega. 



Dette koselige bildet er fra Husvoll. Jenta med hvitt forkle er oldemor:-)

Slik så gården ut før onkel Knut bygde det "nye" huset på begynnelsen av -30 tallet.

Knutsstaul

Dette er heimstaulen til Husvoll - tilnavnet kunne ha vært Uren Luren Himmelturen, men når du er kommet opp så er det få plasser i verden du kan ha det så fredfylt og deilig.



Fjelldamer:-)

Det var jo mest damene som var i fjellet på sommeren før. Da var det stauling og det er litt av en jobb, men likevel så fritt!

Skånevatn

Fjellstaulen. Denne var delt med Ulleren slik at staulen er delt i to inni.

Jeg vet det går ann å staule selvom du er 80år - bare ha med seg et par hjuringer. Pensjonist tilværelsen om sommeren er godt planlagt:-)

Tusen takk til Ingrid som tipsa meg om photoscape - jeg leker meg med bilder og redigerer i vilden sky;-)

Anne! Kjenner du igjen budeier så gi beskjed. Jeg har fått noen bilder fra Knutsstaul og Skåne som Thomas hadde funnet på Heggåker. Den ene budeia kan for meg ligne på Jorånn Ulleren - hun med bukser:-))