tirsdag 23. oktober 2012

Jeg fant, jeg fant....

Ut på tur aldri sur sier Sinti! Verdens beste turkamerat.


Fjellrypa på steinen. God kamuflasje i vinterdrakt.
                       Jon Østeng Hov
Skal hilse fra fjellet:
Skal hilse fra fjellet
jeg kommer med bud;
det lyste så herlig der inne.
På floene vogga myrduna brud,
mens vindene lekte så linne.








Sinna som et.....
Det lét i kvar busk, det var slikt et kor,
og sang til mitt øre seg søkte.
Og rypa, min elskede,
 møtte mitt spor,
hvor sti langs med bekken seg krøkte.

Det glitret i stryket, det blinket i vak,
og gleden i brystet mitt bruste.
Over aurete botn storfisken rák,
mens fjellbrisen vasskorpa kruste.
                                                                                                  
.

Linerla dro fra reiret sitt
Værhardt sto fjellbjørka,vindvridd og låg,
men nevera trivelig smilte.
Og under dens lauvheng med glede jeg såg,
at villrenen stille seg kvilte.


Skal hilse fra fjellet - det evige land,
hvor moskus og jerven har bolig.
Min lengsel dit inn er blitt som en brann.
Kun der får jeg fred og blir rolig.


På veggen over ovnen har vi rammet inn noen av skattene man kan komme over!
Reiret til linerla, og et flott eksemplar av en flaggermus!

lørdag 20. oktober 2012

Kveld

                                    
                                                                                                       


  Når sola raudnar
og fell i havet
bak blåe fjell,
da stilnar livet,
da tagnar sangen
frå fuglestruper
i stum forening,
og ventar kveld.

Når sola gyller
dei høgste fjella
i fløyelsglans,
da mildnar suset
frå vind og vigge.
Da dansar skuggar
kring blåe tindar
sin heksedans.

Når sola sender
si siste stråle
mot tind og koll,
da raknar dagen,
da endrar bekken
sin milde tone
frå dur til moll.

fredag 12. oktober 2012

Næring til kropp og sjel


Til ein namnlaus av Tor Jonsson:

Kven skal eg takke
for det eg fekk sjå
sola gå under
og berga bli blå?
Kven skal eg takke
for all denne æra
i dette å gå her
og vera og vera

torsdag 11. oktober 2012

Ord til ettertanke



Der livet var

av Finn Sandum

Det ligg eit vatn trast innpå vidda
og vegen dit opp er tung og bratt.
Eg tende bålet der innpå stranda
og låg og fiska så mang ei natt.

Når dagen stampar i tunge stunder
eg tenkjer ofte på bålet der,
når tunge tankar i tusen runder
legg klamp om foten kva enn eg gjer.

Da ser eg bålet der innpå stranda
og ljoset tvers gjennom skodda når.
Eg let att augo og roleg anda
og kjenner eimen av ungdomsvår.

Eg høyrer gauken i sommarnatta,
eg høyrer vemod i heilolåt.
Litt oppi lia ein rypstegg skratta'
ved stranda ventar ein gamal båt.

Rein


 




Villreinen kalles også for ”fjellets nomade” på grunn av de årlige vandringene for å finne mat. Om vinteren holder den til høyt til fjells der snødekket er lite og det er lett å skrape fram lav. Om sommeren trekker den lenger ned i dalene og nyter godt av gras og urter.



Jon har felt bukken vi har "gjeta" på sommeren.












Reinen lufter seg en varm sommerdag




Jaktidyll








FINNEBIFF

4 porsjoner
Finnebiff er en klassisk og enkel gryte som kan serverest både til fest og hverdag.
Som regel er det kjøttet fra bog som blir benyttet.
½ kg reinsdyrkjøtt i tynne skiver
40 g Melange margarin
2 dl vann 1 dl fløte Salt og pepper etter smak
5 einebær
Fremgangsmåte
Skjær tynne skiver av halvtinet kjøtt.
Brun kjøttet i smør i gryte. Spe med vann
Og la det surre i ca. 15 minutter.
Ha i fløten og la det trekke i 10 minutter.
Smak til med krydder. De som ønsker det kan tilsette noen skiver med brunost.

Fjellets gull.


 
 Fjellets gull



Det latinske navnet er "Rubus chamaemorus". Vi kaller dem bare molter eller "fjellets gull". Kallenavnet kommer nok av at bærene ligner på gull i fargen. Med sin gul- oransje- røde farge ser moltene delikate ut. Kilosprisen for molter er aldri under 90 kroner kiloen, og i vanlige områder må man slite for kiloene. Molter vokser vilt i Norge og våre naboland, selv om det enkelte steder er prøvd å dyrke bær uten alt for stor suksess. Moltene er noen sære bær, og man må være forberedt på det meste som molteplukker. Årsaken er at de er avhengig av så mange forhold for å vokse seg store og fine. Snødybde, vær, temperaturer, vindretning og innsekter og kuldenetter er eksempel på forhold en molteplukker vil bruke for å unnskylde sine tomme spann.




  
Moltene holder seg ikke så lenge i kjøleskapet, så skal man gjemme dem til jul er fryseren bra som lagringsplass. Her holder moltene seg gode i lang tid, og kan brukes som syltetøy eller hva det skal være. Å finne stedene hvor det er mye molter kan i likhet med leting etter de beste fiskevannene ta mange år, og kanskje et helt liv. Defor skal det mye til før en svoren molteplukker røper sine favorittsteder. Har man brukt år med svette og slit er det unaturlig å fortelle det uten videre. Moltene har en tendens til å trives på visse steder, og det gjelder å lære seg hvor. Generelt er det mest molter i fjellsider/ lier som heller mot nord. Men som sagt før, man vet aldri med disse bærene....

Flott moltehøst i år og moltekrem til jul blir det:-)


Molter i lun eggekrem:
1,5dl kremfløte
1ss sukker
2 eggeplommer
500g molter
Gi kremfløte et oppkok sammen med sukkeret. Pisk sammen eggeplommen i en liten bolle og hell den varme fløten forsiktig i mens det blir pisket godt. Ha moltene i en glassbolle og hell den varme sausen over. Serveres med en gang! ( oppskrift fra Arne Brimi)